Forklaring av aktiva klasser

BlackRock Investment Institute |01.sep.2018

Aktivaklasser er grupper av verdipapirer med varierende grader av risiko. Noen av de viktigste aktivaklassene inkluderer:

  • Aksjer
  • Obligasjoner (også kalt fast inntekt)
  • Kontanter

Hver aktivaklasse har forskjellige investeringskjennetegn, for eksempel; risikonivå, potensialet for å levere positiv og negativ avkastning, og forventet ytelse under ulike markedsforhold.

Offentlig omsatte aksjer

Aksjer (også kalt ”ordinære aksjer”) blir utstedt av et aksjeselskap, og omsettes på anerkjente børser. Når du investerer i aksjer, kjøper du en eller flere aksjer i et selskap, og blir aksjonær. Med mindre du har en svært stor aksjepost vil du typisk ikke være i stand til å påvirke hvordan selskapet drives, selv om alle aksjonærer normalt inviteres til å delta og stemme over resolusjonene på selskapets årlige generalforsamling.

Aksjer har potensiale til å skaffe deg penger på to måter. Du kan få vekst i kapitalen gjennom økninger i aksjekursen, og/eller du kan motta inntekter i form av utbytte. Dette setter aksjonærene i stand til å dele på selskapets suksess og lønnsomhet og utbetales i forhold til størrelsen på din aksjepost, normalt to ganger årlig. Det er ingen garanti for at utbytter vil bli utbetalt og det er også en risiko for at aksjekursen vil falle under det nivået du investerte. Følgelig bil hele verdien av en investering i aksjer være utsatt for risiko.

Obligasjoner

Når du kjøper en obligasjon, låner du penger til utstederen av obligasjonen og blir en obligasjonsinnehaver. Denne utstederen kan være et aksjeselskap, en regjering eller en annen enhet. Obligasjoner gir en jevn strøm av inntekter (kjent som ”kupong”, som normalt er et fast beløp utbetalt med regelmessige intervaller) over en bestemt tidsperiode, og et løfte om å gi tilbake til investorene verdien av obligasjonen på en fastsatt fremtidig dato (kalt ”forfallsdatoen”). Viktig å huske – obligasjoner vil bare gi tilbake investorenes kapital hvis obligasjonen ble kjøpt på eller under pari. Hvis kjøperen betalte USD 101 for en USD 100-obligasjon, vil kapitalen ikke bli gitt tilbake fullt ut.

Historisk sett har obligasjoner vært tilbøyelig til å gi mer stabil avkastning enn aksjer og de oppfattes å ha en lavere risiko, selv om de har levert lavere avkastning enn aksjer på lang sikt. Det er alltid en risiko for at utstederen vil være ute av stand til å oppfylle sin forpliktelse til å betale kupongen til obligasjonsinnehaverne, eller tilbakebetale verdien av obligasjonen på forfallsdato. Dette er kjent som mislighold. Slike hendelser har historisk vært sjeldne, men de har forekommet, og da oftest for obligasjoner utstedt av aksjeselskaper snarere enn regjeringer. Verdien av obligasjonsinvesteringer er tilbøyelig til å være følsom for endringer i rentesatser, og verdien a kan derfor variere over tid. I tilfelle av mislighold er det ingen sikkerhet for at utstederen vil være i stand til å gi tilbakebetaling til obligasjonsinnehaverne, så investeringer i obligasjoner bør aldri betraktes som ”risikofrie”.

Kontanter

Et kontantfond investerer typisk i kontanter, pengemarkeder og andre kortsiktige verdipapirer, og tar sikte på å oppnå bedre avkastningsrater enn det som typisk er tilgjengelig fra bankinnskuddskontoer. Etter som de investerer i kapitalmarkeder, er kontantfondene utsatt for noe risiko. Verdien av en investering – og enhver inntekt som avledes av denne – kan gå ned så vel som opp og investorer kan risikere å ikke få tilbake det beløp de har investert.

En kontantinvestering vil være tilbøyelig til å ses som et alternativ med lavere risiko og lavere avkastning enn obligasjoner eller aksjer. De kan være et nyttig verktøy for investorer som skyr risiko, eller som et midlertidig hjem for penger mellom investeringer med lengre horisont. Kontantfond tar sikte på å oppnå en konkurransedyktig rentesats, samtidig som sikkerheten og likviditeten for investorene opprettholdes. I alminnelighet tilbyr de beskjedne avkastningsrater, noe som potensielt gjør dem mindre egnet for investorer som søker langsiktig kapitalvekst.

I tillegg til de forskjellige tilgjengelige aktivaklassene, finnes det også ulike investeringsstiler:

Flere aktivatyper

Multi-asset funds investerer typisk over flere forskjellige aktivatyper, inkludert aksjer, obligasjoner, kontanter og, potensielt, alternative investeringer som fast eiendom og infrastruktur. Dette gir en større grad av spredning enn det som er mulig når det investeres i en enkelt aktivaklasse.

Spredning over et bredt spekter av investeringsstrategier, stiler, sektorer og regioner kan hjelpe til å dempe de sjokkbølgene som tidvis kan komme når det investeres i en enkelt aktivaklasser. Det fremmer også potensialet for å investere i aktivaklasser som presterer bedre, og samtidig spre risikoen ved å investere i aktivaklasser med lavere ytelse. Du bør imidlertid være klar over at spredning ikke fullt ut vil beskytte deg mot markedsrisikoen.

Absolutt avkastning

I de siste årene har mange investorer vendt seg til fond som gir absolutt avkastning. Dette er en investeringsstil som tar sikte på å generere positiv avkastning under alle markedsforhold. Fond for absolutt avkastning bruker investeringsteknikker som kan dra fordel både fra oppturer og nedturer i aksjekurser og andre kapitalmarkeder. For mange har investering i absolutt avkastning blitt en integrert del av deres portefølje. Vennligst merk at det ikke er noen garanti for at et fond for absolutt avkastning vil oppnå sine investeringsmålsettinger.

Hvordan kan jeg investere i aktiva?

Å investere direkte i ulike aktiva kan være kostbart og vanskelig å forvalte. Det er derfor investeringsfond og kollektive investeringsordninger har blitt så populære, de setter investorene i stand til å slå sammen sine bidrag, og til å dele kostnadene og fordelene med å investere.